Sett utenfra kan Norge, Sverige og Danmark se ut som ett marked. Språkene er beslektet, samfunnene deler mange verdier, og folk beveger seg lett mellom de tre landene for å jobbe. For et selskap som planlegger å vokse i regionen, er det fristende å behandle Skandinavia som ett sted med tre postnummer.
Likhetene er reelle og nyttige. Forskjellene er også reelle, og de viser seg gjerne i små øyeblikk: et møte som avsluttes uten den beslutningen du ventet, en e-post som oppleves som for kontant, eller en forhandling som tar lengre tid enn planlagt. Ingen av disse er alvorlige hver for seg. Til sammen kan de bremse en ekspansjon eller sette et samarbeid på prøve.
Det som følger, beskriver tendenser, og hver av dem har mange unntak. Hver organisasjon har sin egen kultur, og forskjellene mellom enkeltpersoner er større enn mellom land. Bruk punktene som en oppfordring til nysgjerrighet, og sjekk dem mot menneskene du faktisk jobber med.
Hva de tre landene har til felles
Start med det felles grunnlaget, for det er mye av det.
- Flate strukturer. I alle tre land er hierarkiet som regel mindre synlig enn i mange andre deler av Europa. Folk bruker fornavn, lederne er tilgjengelige, og de ansatte forventer å bli hørt.
- Høy tillit. Avtaler blir som regel tatt for det de er, og folk forutsetter gode hensikter til det motsatte er bevist. Det gjør det daglige samarbeidet effektivt.
- Balanse mellom jobb og fritid. Lange arbeidsdager blir sjelden sett på som et tegn på engasjement. Å planlegge rundt ferier, særlig den lange sommerferien, er en praktisk nødvendighet i alle tre land.
- Beskjedenhet. Store ord og hard salg møtes ofte med skepsis. Innhold og pålitelighet teller mer enn en glatt overflate.
Disse fellestrekkene gjør at et selskap som er vant til å jobbe i ett skandinavisk land, vil kjenne seg igjen i mye i de andre.
Beslutninger
Det er her forskjellene ofte merkes tydeligst.
Sverige beskrives ofte som et land med en sterk dragning mot konsensus. Beslutninger kan involvere mange og gå over flere diskusjonsrunder, slik at prosessen kan virke langsom for utenforstående. Når beslutningen først er tatt, har den derimot gjerne bred støtte og gjennomføres med engasjement. Å forsøke å skynde på prosessen slår ofte tilbake.
Danmark oppfattes ofte som noe raskere og mer pragmatisk. Diskusjonen er åpen og uformell, og det kan være større vilje til å bestemme seg, prøve noe og justere underveis.
Norge ligger ofte et sted midt imellom. Det er en sterk forventning om medvirkning, kombinert med en praktisk og direkte måte å få ting gjort på. Beslutninger kan gå raskt når de riktige personene har blitt hørt.
For et selskap i vekst er den praktiske lærdommen å spørre tidlig hvordan beslutninger tas i en bestemt organisasjon. Hvem må involveres? Hvor mange møter er normalt før man forplikter seg? Å planlegge ut fra svarene sparer begge parter for frustrasjon.
Kommunikasjon
Alle tre land setter pris på direkte kommunikasjon sammenlignet med mange andre kulturer, men stilen varierer.
- Dansk kommunikasjon beskrives ofte som rett frem og uformell, med humor og ironi brukt fritt. Besøkende tar det noen ganger feilaktig som mangel på alvor.
- Svensk kommunikasjon beskrives ofte som mer forsiktig og diplomatisk, med vekt på å holde diskusjonen rolig og inkluderende. Uenighet kan uttrykkes forsiktig, så det lønner seg å lytte etter den.
- Norsk kommunikasjon oppfattes ofte som enkel og saklig, med forholdsvis lite småprat i forretningssammenheng.
Selve språket er som regel en mindre barriere enn folk tror. Mange skandinaver forstår hverandres språk ganske godt, selv om muntlig dansk kan være vanskeligere for nordmenn og svensker å følge enn skriftlig dansk. I blandede møter er engelsk et vanlig og akseptert valg. Å bli enige om møtespråket på forhånd sparer dere for kleine situasjoner.
Praktiske råd for å jobbe i hele regionen
- Bruk tid i hvert marked før dere forplikter dere. Møt kunder, partnere og mulige medarbeidere ansikt til ansikt. Små forskjeller blir raskt synlige når man møtes.
- Ansett eller samarbeid lokalt. Folk som kjenner den lokale forretningskulturen, kan forklare det en utenforstående ville gått glipp av. Gi dem en reell stemme i beslutningene.
- Tilpass materiellet. Selv om produktet er det samme, kan tone, referanser og eksempler måtte justeres for hvert marked.
- Få lokal faglig rådgivning om juss, skatt og arbeidsrett. Regler og praksis varierer mellom landene, og antakelser fra ett marked kan bli dyre i et annet.
- Sett av tid til beslutninger. Lag planer som tar høyde for tempoet i markedet dere går inn i.
Å holde regionen samlet
Mange selskaper med virksomhet i alle tre land opplever at team på tvers av landegrensene fungerer godt når de blir enige om noen få felles arbeidsmåter: hvordan beslutninger tas, hvilket språk som brukes, og hvordan uenighet tas opp. Disse avtalene trenger ikke være omfattende. De gjør bare forventningene tydelige.
Skandinavia belønner selskaper som møter regionen med respekt for både den felles kulturen og de lokale forskjellene. Litt nysgjerrighet, noe tålmodighet og vilje til å tilpasse seg kommer man langt med. Linje jobber i alle tre land og kan hjelpe virksomheter med å tenke gjennom hva vekst i regionen vil kreve.